januar 2016

Aktiv 2016

Hei og hopp! 

Som dåkker sikkert allerede har forstått så kommer ikke oppdateringene like ofte nu, som før. Da kan æ skrive om ting som opptar min interesse, og dåkker kan få slippe å lese kjedelige hverdagsinnlegg ;-) Win-win. 

Æ har bestemt mæ for å være mer aktiv i 2016. Det er nok et nyttårsforsett som mange har satt sæ, og som mange kommer til å bomme på i løpet av året. Let's face it; det er vanskelig å være aktiv gjennom hele året. MEN - i år skal æ klare det! Dørstokkmila har aldri vært tyngre å komme over, men på søndag tok æ fatt på skian for første gang i år. Det ble noen fine og slitsomme runda i løypa (som forresten ligg rett over veien fra leiligheta!), og det føltes fantastisk vondt og godt etterpå. Idag fikk æ med mæ Krister på en liten skitur. Han hadde aaaaalt for store sko, så vi nøyde oss med noen prøverunda i løypa. Når han får kjøpt sæ nye sko, er vi "good to go" igjen - og da skal æ tvinge han med mæ på en tur hver helg :D Så lenge det er forsvarlig temperatur, selvsagt ;) 

I tillegg til min nye skiinteresse, så har æ trent volleyball en gang i uka siden tidlig i høst. Vi samles et herlig gjeng med gale kvinnfolk i gymsalen på skolen, å flire, skrik og rope oss igjennom 1,5 time med ballspill. Siden vi er blitt så innmari god, har vi fra den her uka starta med to treninger! Vi har det så ufattelig gøy i lag, at mandaga og torsdaga er blitt hellig for mæ! Ingenting er så herlig som å være sosial mens man er i fysisk aktivitet :) 

I og med at vi er bosatt i Rafsbotn, så kommer æ ikke til å melde mæ inn på nåkka treningssenter i Alta. Selv om æ er veldig glad i å trene på senter, så blir det for lang avstand og for dyrt å melde sæ inn på nåkka her. Det tar tross alt ca. 1 time i kjøring for å komme sæ til og fra trening, i tillegg til dyre månedsavgifter. Æ kommer heller til å spare de pengan og/eller bruke dem på treningsutstyr til oss her hjemme. 

Vi har også et ønske om å dra noen runda i slalombakken i år, og i midten av februar drar vi med et vennepar til Saariselka. Da blir ski og snowboard med i bilen, sånn at vi får prøvd bakken der også. Det blir sååå gøy!! Målet om å være mer aktiv i 2016 er med andre ord godt i gang, så nu gjeld det bare å følge det opp fra uke til uke. 

Ha ei fortsatt god (og aktiv :D) helg! 

A fresh start

Hei!

Etter et år borte fra bloggverden, begynte det å klø i fingran mine igjen. Æ har blitt mer og mer redd for at min evne til å skrive ville forsvinne, og bestemte mæ for å gjøre noe med det. Med store ønska om å skrive ei bok i fremtida (.. om ca. 20 år:)), er det viktig å holde skrivekunnskapene vedlike frem til da. Ka er vel bedre enn å børste støv av bloggen da? 

Æ har bestemt mæ for å være en ærligere versjon av mæ sjøl. Vi menneska har ikke godt av å kaste glans over livet, når det butte i mot. Det er alt for mye fokus på det perfekte liv, og det ønske æ å gjøre noe med. Likevel har det tatt tid å komme hit.. Æ har lenge tenkt, ønska og følt for å bare være ærlig - men så har æ feiga ut i frykt for ka ANDRE skal tenke om mæ. For hvis æ ikke fortell, så kan du aldri vite at æ har en lidelse som siden 2009 har vært en del av hverdagen min. Det skal sies at æ håndtere lidelsen min MYE bedre idag, enn æ gjorde for 7 år siden. Æ har blitt kjent med mæ sjøl på en annen måte, og æ tar mine forhåndsregler slik at hverdagen skal bli best mulig.

I 2009 fikk æ "diagnosen" IBS (Irritabel tarm).

Det har vært noen år med mye frustrasjon og irritasjon (hehehe, bokstavelig talt :D), men hverdagen har sakte - men sikkert, blitt enklere å forstå sæ på. Heldigvis finnes det noe så fantastisk som internett, som gjør at man kan bli litt klokere på det meste. Våren 2015 oppdaga æ lavfodmap-dietten, og det åpna øyan mine for en ny verden. Plutselig visste det sæ at æ kunne spise mæ (bortimot) frisk. Det handla bare om å kutte ut enkelte matvarer og bruke mye mer tid på kjøkkenet.. For lets face it, det tar tid å tilberede diettmat!! Når sommeren kom, var det automatisk diettstopp, og høsten har gått uten noe form for lavfodmap. Likevel vet æ at om mine dårlige daga plutselig skulle melde sin ankomst, så har æ løsninga i løpet av bare noen dager.

Nu skal det sies at æ ikke er ute etter noe sympati, men kun en liten bit av forståelse. Når man tørr å ta steget mot ærlighet, blir det også automatisk enklere å leve med en lidelse. På bloggen min skal det hverken sytes, klages eller plages over det faktum at æ har IBS, men nu når "katta er ute av sekken" gir æ mæ sjøl en klapp på skuldra og ser frem mot en friskere hverdag. Æ har i hvert fall lært en ting på veien; vi har alle menneska noe som vi "slit" med. Noen ting er synlig, andre ikke - man bør likevel møte alle sammen med respekt og vise forståelse for at noen dager kan være dårligere enn andre. 

Med de kloke ordan, gjenstår det bare å ønske dåkker alle et godt nyttår! 


hits