#Life


01.04.2014 kl.15:51 i kategorien Blogg

Når æ starta på videregående, gjorde æ som alltid - gikk min egen vei. Æ visste ikke om noen æ skulle begynne i klasse med 1. året, men klarte mæ himmla bra fordeom. Æ like å tru at æ er en person som er lett å prate med, og æ stifta mæ fort et bånd med flere i klassen. Det var egentlig litt godt å havne i et nytt miljø, der æ kunne blomstre faglig. For det gjorde æ! 

2. året på videregående var bestemt. Æ flytta til Alta for å gå Reiseliv. Igjen uten noen bekjentskaper. Æ elska å reise og oppleve nye ting - så æ tenkte at det her måtte være midt i blinken for mæ. Æ fikk ikke det helt som æ ville. Æ savna familien og vennan mine hver dag etter skolen. Æ kunne tv2 sitt sendeprogram i hodet. Æ trivdes overhode ikke på den lille hybelen min på ettermiddagan. Æ glæda mæ bare til en ny skoledag eller en ny hjemreisedag. Æ sleit litt med mæ sjøl, og hata situasjonen der og da. Æ trudde fortsatt at æ var lett å prate med, men noen folk er rask å dømme. Etter hvert klarte æ ikke helt å skjønne mitt eget valg. Æ kunne jo i utgangspunktet pakka sakern å flytta hjem, men sta som æ er - så var det noe som holdt mæ igjen. Æ så vel egentlig på det som et "nederlag" om æ skulle droppe ut av vg2, og gå det på nytt igjen med kullet under mæ. Den dag idag er æ veldig glad for at æ fortsetta på skolen! 

Æ traff verdens beste venn på skolen det året. Æ fikk komme inn i varmen, og æ ble tatt vare på. Æ følte mæ trygg og sett. Det spilte ingen rolle for han om æ gikk i dongeribukse eller ballerinasko - æ ble akseptert som æ var. Når æ ser tilbake på året, klare æ ikke gjøre anna enn å smile. Vi fikk gjøre masse artig det året på skolen og æ klarte mæ fantastisk bra karaktermessig. Æ var bare ikke klar over det før etter at skolen var slutt, og æ kunne legge bak mæ det som æ trudde var det verste året i mitt liv. 

Det er utrulig kordan ting går sæ til.. Kordan man klare å se på ting med andre øya, og kor mye man voks mentalt på nån år. Æ er på et bedre sted nu, enn æ har vært på lenge. Både med mæ sjøl og med de personan er æ omringa. Det æ sleit med på skolen, har æ klart å jobbe mæ gjennom. Æ er så utrulig heldig! Han som en gang bare var bestevenn min, er heldigvis den dag idag også kjæresten min og æ føle mæ akkurat like trygg nu, som da <3 

2 kommentarer

Marta

04.04.2014 kl.09:06

Wii så koselig Line! :D

Gratulere med kjærest! Regne med æ snart får hilse på kjækkasen din! ;)

Godt å se at du har det bra! :D <3

Line Lemika

04.04.2014 kl.09:45

Marta:
Hihi, tusentakk! :D <3

Skriv en ny kommentar

hits